tirsdag 7. februar 2012

Kjærlighetsdikt

Min klippe

Jeg vet at ditt svar var ja
Jeg husker alle ord du sa
Jeg ønket aldri å gå
Så si meg nå
Kan jeg deg få?
Du er min klippe og min trygghet
Jeg vil alltid trenge din kjærlighet


5 kommentarer:

  1. Mari, diktet ditt er en evig eng av blomster

    SvarSlett
  2. Diktet er et rådyr som med sine tynne ben vandrer mellom fagre blomster - uten å gjøre noen skade

    SvarSlett
  3. Åh, ditt dikt er like virkelig som asymptotenes evig kamp om å nå x-aksens herlige nullpunkt og det er like vakkert som 2.gradslikningenes parallelle kjærlighetsvals. Vakkert, stønnende og rørende<3

    SvarSlett
  4. Diktet ditt er et sammensurium av stjerner og planeter!

    SvarSlett
  5. Kjempe fint dikt. Diktet er varmt sommer vær.

    SvarSlett